Foreslår behovsprøving av barnehageplass

Gry Camilla Tingstad, leder av Utdanningsforbundet Trondheim, sier at politikerne må være villig til å øke grunnbemanningen. 

– Hvis ikke må vi kanskje behovsprøve oppholdstiden, sier Tingstad. 

Med det mener hun at foreldre må dokumentere behovet for barnehageplass. Ut fra dette beregner man oppholdstiden for barnet. 

– Har alle barn behov for å være i barnehagen så lange dager som de er? Dersom politikerne ikke er villige til å prioritere å betale for økt grunnbemanning, bør vi da behovsprøve oppholdstid slik man gjør i Sverige? Vi kan ikke fortsette å ta inn stadig flere barn på full tid uten at vi har personell til å ta seg av disse barna. Det er ikke mulig, sier Tingstad.

Hun mener at de begynne å snakke mer om hvilke rammer de ansatte skal ha.

– Jeg mener også vi må se på hvor lang åpningstid barnehagene skal ha. Det er ikke forsvarlig å ha åpent så lenge som vi nå har.

Verre og verre

Hun sier videre at problemet ikke bare er for lav bemanning i barnehagene, det vil også bli vanskelig å få tak i folk som vil og kan jobbe i barnehage, dersom ikke arbeidsforholdene bedres betraktelig.

Hun får støtte fra Tone Jøssund som er hovedtillitsvalgt for barnehage i UDF Trondheim. 

– Vi får så mange meldinger om høyt sykefravær, lav bemanning og problemer med å skaffe vikarer. Det blir litt verre for hvert år. Noe må gjøres nå, sier Jøssund. 

Tradisjonelt har det vært mange søkere til barnehagelærerjobbene i Trondheim. 

– Det er det ikke lengre. Antallet som søker er nedadgående, sier hun.

Det at færre studenter søker barnehagelærerstudiet, merkes også.

– Vi får rapporter fra praksisfeltet og hører om studenter som er mer utrygge og for eksempel kan ha problemer med å beherske skriftlig kommunikasjon. Ambisjonen bør være å gjøre barnehagelæreryrket så attraktivt at det er det blir kamp om å komme inn på studiet, slik situasjonen var for et drøyt tiår siden, sier Tingstad

Usikre foreldre

De mener at foreldrerollen også har endret seg med årene.

– Det er flere foreldre i dag som er usikre i rollen. De vil ha mer hjelp fra barnehagen med råd om hvordan de skal oppdra og håndtere sine barn. Forventningene til hva barnehagen skal gjøre og hvilke oppgaver vi blir pålagt, blir stadig større, sier Jøssund.

Også skolene blir pålagt flere oppgaver mener de. Tillitsvalgt fro grunnskole Marit Ulvan ber politikerne tenkte seg om før de forslår flere elementer inn i skolen.

– Vi hører stadig at «det og det» må inn i skolen. Da skulle jeg ønsket at noe ble tatt ut. Lærere har nok oppgaver. Vi bør heller fjerne noe, sier Ulvan.

Kortere skoledager

Det at lærere i skolen blir pålagt flere oppgaver, er noe en bør se på, mener lederen i Trondheim.

– Det handler både om å definere hva som skal være skolens primæroppgaver, men også om å sikre kvalitet i det faglig-pedagogiske tilbudet. Budsjettrammene strekker ikke til slik det er i dag.

Hun påpeker at både minstenorm for lærertetthet og retten til individuelt tilrettelagt opplæring brytes ved svært mange av skolene i Trondheim i dag.

– Dersom det ikke kommer et skikkelig økonomisk løft for sektoren, mener jeg at en bør se på om en skal redusere antall timer i skolen. Vi pøser på med mer undervisning i de teoretiske fagene uten at vi får bedre resultater. Dersom vi kutter i timetallet og samtidig beholder ressursene i skolen, så kunne vi styrket kvaliteten i tilbudet. Vi kunne fått færre elever i hver undervisningsgruppe, styrket de praktisk-estetiske fagene og hatt større rom for å tilpasse undervisninga etter elevenes behov, sier Gry Camilla Tingstad.

– Det kommer til å bli færre lærere, da kan det være en idé at elevene skal ha kortere dager for å utnytte de som har kompetanse på å undervise bedre, sier Marit Ulvan.