Ber skolene sette seg inn i reglene for fritak før Pride

– Mange lærere kjenner rett og slett ikke godt nok til opplæringsloven og retten til fritak, sier Christian Lomsdalen.

– Lærere er trent i å møte elevers og foreldres behov og tilpasse undervisningen. Det er positivt. Men hvis tilpasningen gjør at elever går ut av skolen uten å ha fått den undervisningen de har krav på, gjør vi ikke jobben vår.

Christian Lomsdalen har jobbet som lærer siden 2010, for det meste i videregående skole. 

Han er en aktiv samfunnsdebattant og har markert seg i debatten om skolegudstjenester, som gjerne dukker opp hver desember.

Nå er han i ferd med å avslutte en doktorgrad ved Universitetet i Bergen. Tema: religiøse fritak i skolen. 

– Mitt datamateriale viser at en tredjedel av lærerne har vært borte i fritakssøknader i fagene sine. Nesten halvparten har fått fritakssøknader som gjelder tverrfaglige prosjekter og andre aktiviteter i skoletiden, sier han. 

– For mange blir godkjent

Fritaksparagrafen i opplæringsloven gir foreldre og elever mulighet til å bli fritatt fra aktiviteter som de opplever som krenkende eller støtende ut fra eget livssyn, eller som tilslutning til eller utøvelse av et annet livssyn. (Se faktaboks) 

Mange av søknadene lærerne håndterer i dag handler ifølge Lomsdalen om nettopp skolegudstjenester. En god del er søknader om fritak fra KRL-faget, kroppsøving eller mat- og helse. Men det er fritakssøknader i nær sagt alle fag, sier han.  

Noen temaer går likevel igjen: Kjønn, seksualitet og mangfold er blant dem. 

Lomsdalen ber skoleledere og skoleeiere sørge for at lærerne har god opplæring i hvordan de skal håndtere slike søknader. 

I dag blir for mange godkjent, mener han. 

– Mitt materiale viser at lærere ofte godtar fritaksøknader som ikke burde vært innvilget. Jeg tror det handler om manglende kunnskap om loven, et ønske om å tilpasse, og respekt for ulike religioner, sier han. 

– Men loven er tydelig: Elever har ikke rett til fritak fra kompetansemålene i læreplanen, inkludert overordnet del. Det er bare aktiviteter det kan søkes fritak fra – ikke selve kunnskapsinnholdet.

Fritak fra isopor-peniser

Her er to eksempler når det gjelder kjønn og seksualitet: 

• I læreplanene for samfunnsfag står det at elevene etter 7. trinn skal kunne reflektere over variasjoner i identiteter, seksuell orientering og kjønnsuttrykk, samt egne og andres grenser knyttet til følelser, kropp, kjønn og seksualitet.
• I naturfag skal elevene etter 4. trinn «kunne samtale om likheter og ulikheter mellom kjønnene, om kjønnsidentitet og om menneskets reproduksjon».

– Det er derfor vanskelig å gi lovlig fritak fra undervisning om kjønn, seksualitet og mangfold, sier Lomsdalen.

– Derimot kan man gi fritak fra pardans i kroppsøvingen eller når elevene skal få prøve å tre kondomer på isopor-peniser. 

Alternativt opplegg

Lomsdalen gir oss noen eksempler hva det kan være i forbindelse med Pride: 

Elever kan ikke få fritak fra at flagget henger i flaggstangen når de kommer om morgenen eller at undervisningen handler om kjønn, seksualitet og mangfold. 

Men om skolen heiser flagget i en felles seremoni eller de arrangerer et Pride-tog, er det annerledes. Det kan det også være dersom skolen hyrer inn eksterne foredragsholdere, mener Lomsdalen. 

– Selv om de ikke formidler noe annet om kjønn og seksualitet enn det lærerne gjør i sin undervisning, så har de bindinger og kanskje politiske mål, som er annerledes enn hva lærerne har. 

Men dersom det gis fritak fra slike foredrag plikter skolen og lærerne å gi de elevene som ikke er til stede et annet undervisningsopplegg om samme tema. 

– Det er loven tydelig på, sier Lomsdalen. 

– Hvis resten av klassen får gjesteforelesning fra en ekstern seksualundervisningsaktør, som Skeiv Ungdom eller lignende, kan læreren stå for en tilsvarende undervisningsøkt for den eller de elevene som har bedt om fritak.

Udir-direktøren: – Å heise regnbueflagg er i tråd med de grunnleggende verdiene i skolen

Når ikke rektors kontor

– I mai i år publiserte to forskere ved OsloMet en vitenskaplig artikkel om fritakssøknader. De skriver at det er få skoleledere som sier at de har hatt befatning med slike søknader. Hvordan kan dere konkludere så forskjellig? 

– Mye tyder på at det lærerne som får og innvilger slike søknader. En av rektorene i deres materiale blir sitert på nettopp det, at søknadene aldri kommer til hens bord. Dette er en av manglene i det norske skolesystemet: vi har ingen skikkelig oversikt over fritaksordningen. 

– OsloMet-forskerne peker også på at en del av elevene som kanskje ville søkt fritak i den ordinære skolen går i religiøse privatskoler. Hva tenker du om den årsaksforklaringen? 

– Det kan være en faktor som reduserer fritaksønskene i den offentlige skolen. Men vi må huske på at flertallet av de religiøse elevene går i offentlig skole. Dessuten må privatskolene også undervise i alle temaer i læreplanen, deriblant seksualitet og mangfold. 

Måling: Én av tre er mot pride-flagging i skolegårder – men flest er for

Ikke fritak for lærerne

På et annet punkt er det derimot unntak for religiøse friskoler. Fritaksretten gjelder ikke for dem. Det betyr at elever i disse skolene ikke har samme rett til fritak som elever i offentlige skoler.

– Det er svært uheldig. Det er ikke gitt at foreldre og barn har de samme meningene. Barn kan være mer konservative eller mer progressive enn sine foreldre. Å søke om fritak fra aktiviteter som er et brudd med deres overbevisning er en menneskerett disse elevene også burde ha, sier Lomsdalen. 

Lærere har heller ikke rett til fritak på samme måte som elevene. 

Det slo tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fast i 2015. 

– En lærer må forvente at å følge elevene til gudstjeneste, kan være en del av arbeidsoppgavene. (...) I motsetning til elevene har ikke lærere en rett etter opplæringsloven til fritak fra denne typen aktiviteter, sa han den gangen. 

Skeptisk som lærer

Men når det er sagt: Funker bestemmelsen om fritaksrett? 

– Det er det jeg holder på å finne ut av. Men vi trenger mer kunnskap og bedre oversikt, sier Christian Lomsdalen. 

Selv er han ambivalent. 

– Som forelder og livssynsmenneske mener jeg fritaksretten er helt nødvendig for å sikre menneskerettigheter. Men som lærer er jeg mer skeptisk. Den kan bidra til utenforskap og hindre skolen i å være en felles arena for lik opplæring og meningsutveksling.