© Utdanningsnytt
Korte videoer
MEST LEST
FHI skal forske på luftrensere i klasserommet
Etter pandemien etterlyste forskere en inneklimarevolusjon i skolene. Nå vil Folkehelseinstituttet finne ut om luftrensere i klasserommet kan gi mindre fravær og sykdom.
– Dette er nybrottsarbeid, sier Runar Solberg, forsker ved Folkehelseinstituttets Senter for forskning på epidemitiltak.
Han forklarer at studien de er i gang med krever mye ressurser og er utfordrende å gjennomføre.
– Men hvis luftrensere viser seg å ha effekt, er det et enkelt tiltak å sette inn i skolene. Mindre smitte vil kunne gi mindre fravær og bedre læring og trivsel, sier Solberg.
Koronapandemien satte inneklima på dagsorden på en langt mer kraftfull måte enn tidligere. Årsaken var en økt anerkjennelse av hvor viktig luftkvaliteten er for spredning av smitte.
Forskere over hele verden krevde en inneklimarevolusjon i skolene. De mente det ville kunne begrense smitte av nye virus og kanskje gjøre det mulig å unngå nedstengning av skolene hvis en ny pandemi brøt ut.
– Forhåpentlig vil vi begynne å sette like mye pris på luftkvaliteten innendørs som vi gjør med rent vann og sunn mat, sa den danske forskeren Pawel Wargocki til Utdanningsnytt i 2022.
Vil ha med 32 skoler
Ett av tiltakene som har vært diskutert er bruken av luftrensere. Dette er små maskiner som sirkulerer luften i et rom gjennom et filter. Dette filteret fjerner partikler i luften som kan bære smitte.
Men det finnes få gode forskningsstudier som undersøker om bruk av slike luftrensere faktisk fører til mindre sykdom blant elever og ansatte. Det er dette FHI nå ønsker å gjennomføre.
– Skolene som deltar skal fortsette hverdagen som før. Eneste forskjell er at vi vil installere luftrensere og måleutstyr i klasserommene, sier Solberg.
De vil ha 32 skoler med i prosjektet. Halvparten av dem får luftrensing i klasserommene, mens den andre halvparten ikke får det.
– Primærmålet vi undersøker er fravær blant elevene, sier Solberg.
Hvis luftrensere viser seg å redusere smitte, kan det resultere i mindre fravær.
– Vi vil også undersøke sykdom blant lærere og spørre dem om hvordan de opplever luftkvaliteten, i tillegg til at vi måler den reelle luftkvaliteten med sensorer i klasserommene.
Placeboluftrenser
I denne type studier kan det være utfordrende å få en skikkelig kontrollgruppe, så her har forskerne tatt et grep for å gjøre forholdene mest mulig like mellom skolene som får tiltaket og de som ikke får det.
– Vi skal ha en placeboluftrenser i klasserommene i kontrollgruppa, sier Solberg.
Det betyr at de setter inn luftrensere i alle klasserom.
– Kontrollgruppa skal ha en luftrenser som ser helt identisk ut og som ser ut som den er operativ. Men den skal gå på vesentlig lavere viftehastighet, noe som gjør at den i praksis ikke gir noe luftrensing, sier Solberg.
Dette gjør at elever og ansatte ikke vil vite om de faktisk får renset luften eller ikke. På den måten unngår forskerne at resultatene blir påvirket av at deltakerne vet at de er i den gruppen som faktisk får tiltaket.
De er nå i gang med å rekruttere skoler til studien, og de håper å komme i gang allerede kommende vinter.
– Det vil være store variasjoner i skolebyggene med tanke på alder og tilstand på ventilasjon, så hvordan unngår dere at det påvirker resultatene?
– Vi går bredt ut og vil ha med alt fra gamle bygg til nybygg, med god og dårlig ventilasjon, i byen og på landet, sier Solberg.
Han forklarer at de vil måle luftkvaliteten tre uker før de skal fordele skolene tilfeldig i to grupper, og at alle variabler da vil tas med slik at gruppene blir så like som mulig.
– Inneklima, alder på bygg, ventilasjon og lokalisasjon vil være likt fordelt mellom kontrollgruppa og intervensjonsgruppa. På den måten vil resultatene fra studien være relevante for alle typer skoler i etterkant, sier Solberg.
Fikk fjernet mulige virusbærere
De har allerede gjennomført en mindre pilotstudie for å sjekke om tiltaket er gjennomførbart og fornuftig å gå videre med.
– Da fant vi at klasserommene med luftrensere fikk mye mindre av de luftpartiklene som kan være bærere av virus. Det betyr at dette, i alle fall i teorien, også kan føre til mindre smittespredning, sier Solberg.
Han sier denne type store studier av smitteverntiltak, som ser på inneklimaets betydning, er etterlengtet.
– Når vi forklarer dette prosjektet til andre forskere som driver med smittevern, sier de at det er utrolig spennende.
Hvis studien viser betydelig effekt på å få ned smitte og fravær, kan det for eksempel være et mulig tiltak å bruke luftrensere i klasserommene når det er sesong for mye smitte med luftveisinfeksjoner.
– Det kommer selvsagt til å koste penger, men mye smitte og fravær har også store kostnader, sier Solberg.
Han forteller at dersom de finner effekt på fraværet, vil de gjøre videre kost-nytte-analyser for å se på nettopp dette.
– For det er de spørsmålene alle vil stille, dersom luftrensere har en effekt, avslutter han.
