Regjeringen får kritikk for å ha stanset lærerstreiken i 2022

Den 8. juni i 2022 gikk lærerne ut i det som skulle bli historiens lengste lærerstreik. 

Da regjeringen brøt inn med tvungen lønnsnemnd den 27. september var over 8.000 lærere i streik. Regjeringens begrunnelse for å avslutte streiken var at den kunne gi langsiktige negative virkninger for elevene. Folkehelseinstituttet (FHI) mente 14.000 elever risikerte forverring av psykiske utfordringer dersom streiken fortsatte.

– Streik har store konsekvenser for livet til barn og unge, både med tanke på at de rammene skolen gir dem i hverdagen, forsvinner, og når opplæringstilbudet ikke er som det skal være, sa arbeidsminister Tonje Brenna den gang til NRK.

Utdanningsforbundets daværende leder Steffen Handal la ikke skjul på at han var oppgitt. 

– Lærernes system for å forhandle lønn fungerer ikke, uttalte Handal til Utdanningsnytt. 

Forbundet mente bruken av tvungen lønnsnemnd fjernet lærernes reelle streikerett. De klaget staten inn for den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO (International Labour Organization).

Nå, nesten to år senere har ILO konkludert. De kritiserer regjeringen beslutning. 

– Diffuse bekymringer

ILO mener at de mulige langsiktige virkningene av streik i utdanningssektoren ikke rettferdiggjør inngrep i streikeretten.

Norge har fått kritikk fra ILO i lignende saker foreløpig. 

Komiteen uttaler igjen at de beklager Norges bruk av tvungen lønnsnemnd for å avslutte lovlige streiker og at de forventer at staten i samråd med partene i arbeidslivet, finner løsninger som kan redusere bruken av tvungen lønnsnemnd fremover.

– Dette er viktig for Utdanningsforbundet, fordi vi i klagen særlig vektla at regjeringens beslutning om tvungen lønnsnemnd ble stanset uten kunnskap om de faktiske konsekvensene, men først og fremst ble basert på diffuse bekymringer om de langsiktige virkninger av en streik blant lærere, sier forbundsleder Geir Røsvoll.

– Uttalelsen er tydelig på at utdanningssektoren har en vid streikerett. Det er svært viktig fremover, sier Røsvoll.

Han understreker at streikeretten er en del av menneskerettighetene og helt avgjørende for fagbevegelsen.

– Forhåpentligvis kan ILO sin kritikk av norske myndigheter bidra til at streikeretten blir mer reell for ansatte i offentlig sektor, sier Røsvoll. 

– Jeg er også helt sikker på at det varmer hos alle de læreren som sto i konflikten der ute i lokallagene, selv om det ikke får noen direkte følger for dem nå.

– Lærerne fikk skylden

 UDF-lederen håper også arbeidsgiversiden merker seg et par ting med denne kjennelsen. 

– Selv om jeg ikke har ledet en nasjonal streik så er det et klart inntrykk at arbeidsgiversiden, i vårt tilfelle KS, egentlig ikke tar så tungt på det om lærere streiker. I tillegg til at kommunesektoren kan spare penger – så trenger de ikke strekke seg for å komme lærerne i møte, for det ordner seg likevel. Det er ikke bra, sier Røsvoll. 

– Vi får på en måte dette bekreftet – når vi så hvor få kompenserende tiltak som ble satt inn for barn og unge som ikke hadde undervisning. Her kunne kommunene gjort mye mer. I stedet fikk lærere skylden for at barn og unge ikke la seg om kvelden eller fikk psykisk plager. Det var til dels ansvar som ble lagt på lærere som overhodet ikke er skolens oppgave. Dette var et viktig punkt i vår sak hos ILO.

Kritiske røster

Da streiken ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd var det kritiske røster på Stortinget, blant annet hos Venstre og SV.

Kunnskapspolitisk talsperson i SV, Freddy André Øvstegård, var bekymret for at arbeidsgiversiden kunne komme til å spekulere i tvungen lønnsnemnd.

– Dette resultatet viser at SV gjorde rett i å stemme mot tvungen lønnsnemnd. Den hyppige bruken av tvang for å avslutte streiker svekker stillingen til arbeidsfolk i offentlig sektor. Streikeretten og kraften i fagorganisering blir uthulet av denne politikken, sa han.

(©NTB)