Kritisk til at barn skal lære livsmestring i barnehagen 

– Ordet livsglede ble erstattet av ordet livsmestring i rammeplanen. Barn bør få drive med livsutfoldelse, og det som gir glede i barnehagen. Barn bør ikke få enda et område de skal prestere på, som å mestre livet, sier professor Anne Greve ved OsloMet. 

Hun mener ordet livsglede bør få større plass i rammeplanen igjen.

Livet er bra

Livsmestring kom inn som et nytt begrep i Rammeplan for barnehagen i 2017. Begrepet dukket også opp i Stortingsmelding 19 Tid for lek og læring – bedre innhold i barnehagen, som kom i 2015.

– Barnehagens viktigste oppgave er å gi ungene opplevelsen av at livet er bra. Vi skal lære barna at noen gleder seg til at akkurat de kommer i barnehagen. Barnehageansatte har i flere tiår vært opptatt av å fortelle barna: «Kom som du er. Du er bra nok!» sier Greve. 

Hun understreker at hun ikke har forsket på livsmestring, og uttaler seg som en engasjert barnehagelærer.

– Jeg reagerer på ordet mestring, for da er det noe du ikke mestrer. Barn må få oppleve ting som er bra. Det handler ikke om å koste veien foran dem. Livsglede handler også om å kunne le av at du gjorde noe flaut, påpeker professoren.

 Skal gi barn selvtillit

– Hvis vi skal lære barn å mestre forhold i livet som skyldes samfunnsutfordringer som dårlige boforhold, fattigdom eller psykiske utfordringer hos omsorgspersoner, blir det feil. Jeg synes ikke vi skal forlange at barn skal mestre livet. Barn blir utsatt for press og krav i dag, som nasjonale prøver og PISA-undersøkelser. Jeg er redd det vil forplante seg ned i barnehagen, sier Greve. 

Hun understreker at hun ikke er imot at barn skal få hjelp tidlig eller at det skal stilles krav om at barn skal lære seg norsk. Professoren er opptatt av at barnehagen skal gi barn selvtillit.

– Vi skal gi barn tro på at de får til ting. Er du fem år, skal det lite til for at selvtilliten blir revet ned. Det kan være du taper ansikt, ikke får til ting, eller noen ler av deg. Har barnet en solid grunnmur, vil det tåle mer. 

Greve forteller at barn som opplever fæle ting, ofte blir fæle mot andre. For at disse barna skal få livsgleden tilbake, må de få vite at du har tro på dem. Det kan barnehagelærerne gjøre ved å spørre barnet hva de kan leke sammen, og så skrittvis få med andre barn.

– Når du får barnet til å leke med andre igjen, vil du gi barnet livsgleden tilbake, sier professoren.

 Livsglede handler om lek

Hun påpeker at livsglede og livsutfoldelse handler om lek.

– Leken gir barn utfordringer, som å klatre litt høyere opp i treet, sier Greve. Leken er frivillig, og barnet kan trekke seg om den blir for utfordrende, sier Greve.

– Du taper ikke ansikt i leken, påpeker Greve, og forteller om gutten som ikke torde klatre til toppen av klatrestativet. Han bestemte seg for å være en panter, for den tør å klatre høyt. Klarte ikke gutten å nå toppen, var det panteren som ikke klarte det.

Hun er i mot at barn skal lære teknikker for å mestre å ha det kjipt, eller å mestre livet.

– Da får de høye skuldre. Barn skal lære at de er bra nok. Det gjør ikke barna ved å få vite hvor mange feil de har på en språk-kartlegging. Kan vi ikke senke skuldrene og tenke at det er fint å leve? spør professoren. 

– De som har lansert begrepet har nok tenkt på det som en fin ting, men begrepet kommer fra økonomi- og helsefag, og ikke fra barnehagefeltet. For meg blir livsmestring feil innen mitt fag.

 En føring i ordet

Høyskolelektor Anne Holla Sivertsen ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) synes også begrepet er problematisk.

– Livsmestring er et flott ord, men det ligger en føring i ordet om at det kan være noe du ikke klarer å mestre. Derfor er mange kritiske til ordet. Jeg mener livsmestring handler om at barn skal ha det bra og opparbeide seg ressurser til å håndtere livet på en god måte, og det kan føre til livsmestring, sier Sivertsen. 

Hun mener barnehagelærernes jobb er å gjøre barna i stand til å håndtere utfordringene de møter.

Også høyskolelektor Elisabeth Walsøe Lehn ved DMMH mener begrepet er problematisk.

– Alle mestrer deler av livet, men noen ganger mestrer vi det ikke like godt. Har vi med oss gode erfaringer, så tør vi be om hjelp, og forstår at livet noen ganger er slik. For barn blir ordet livsmestring feil. De skal først og fremst kjenne på livsglede, og leke så mye som mulig, mener Lehn.

 Ordene henger sammen

Første steg har spurt stortingspolitiker Kari-Anne Jønnes (H) i Utdannings- og forskningskomiteen om hva som var tanken bak å få livsmestring inn i rammeplanen.

– Både livsglede og livsmestring er omtalt i Rammeplanen. Jeg mener at livsmestring henger sammen med livsglede. Rammeplanen kobler livsmestring til arbeid som forebygger krenkelser og mobbing, sier Jønnes. 

Hun påpeker at det å arbeide med livsmestring i barnehagen betyr å bedre barns forutsetninger når det gjelder lekeferdigheter, språk og sosial og emosjonell kompetanse.

– For meg er det ingen motsetning mellom glede og mestring. Trivsel gir grunnlag for glede, og trivsel er en forutsetning for å mestre, sier Jønnes.