Fagfolk for en ny tid

Det var på forhånd knyttet stor spenning til flere ting i meldingen. Kom regjeringen til å foreslå at fagskolene skulle kunne tilby utdanning på nivå 6, 7 og 8, altså det som i universitets- og høgskolesystemet gir titlene bachelor, master og doktorgrad? Ville det i så fall være mulig å kalle det yrkesbachelor og yrkesmaster? Og ville studiepoeng fra fagskolen kunne knyttes til det europeiske ECTS (European Credit Transfer and Accumulation System)?

Det er ingen tvil om at regjeringen ønsker å satse på fagskolen. I meldingen presenterer de en liste med 29 tiltak. Fagskoleutdanning skal gjøres tilgjengelig for flere, over hele landet. Finansieringen av fagskolene skal styrkes, det skal jobbes målrettet med kvalitet, og fylkeskommunene skal bli bedre rustet til å forvalte ansvaret de har for fagskolen og den regionale kompetansepolitikken. Målet er at arbeidslivets behov for kompetanse i større grad skal dekkes, et behov som bare vil øke i årene framover.

Uro for «akademisering»

Flere har vært bekymret for at fagskolen skal bli «akademisert», altså at den skal prøve å tilnærme seg universiteter og høgskoler ved å tilby lignende studier. Regjeringen har derfor foreslått å innføre to søyler i NKR (nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk): én søyle for yrkesfaglig høyere utdanning og én for den tradisjonelle universitets- og høyskoleutdanningen. Disse skal være likeverdige, og fagskolen får også muligheten til å tilby lengre utdanninger på nivå 6 og 7. Samtidig synliggjør de to søylene at det er

snakk om to ulike utdanningsløp. Dette bidrar til å bevare fagskolens egenart som en praksisnær og arbeidslivsrettet utdanningsvei. Det skal også utarbeides egne læringsutbyttebeskrivelser som er tilpasset fagskolen, for de to nye nivåene.

Regjeringen har også valgt å ikke bruke titlene «bachelor» og «master» i den høyere yrkesfaglige søylen, noe som mest sannsynlig bare ville ha skapt forvirring både blant studenter og arbeidsgivere. Like gradsbetegnelser kan skape problemer for studenter som tror at de med en yrkesbachelor kan gå videre derfra til en master på universiteter og høgskoler, eller motsatt, fra en universitets- eller høgskolebachelor til en yrkesmaster. Når det gjelder ECTS, skal det lages en egen utredning om dette.

Regjeringen vil også styrke lærerutdanningen for fagskolelærere. Når fagskolene nå skal få mulighet til å tilby lengre og mer komplekse utdanninger, vil dette også stille krav til lærernes faglige og pedagogiske kompetanse. Og med tanke på at det stadig blir flere studenter per lærer i fagskolene, er dette et viktig tiltak for å ivareta kvaliteten i utdanningene.

Viktig for yrkesfaglærerne

Fagskolemeldingen er også viktig for yrkesfaglærerne. Slik det er per i dag, har yrkesfaglærernes eneste mulighet til videreutdanning vært gjennom universitets- og høgskolesektoren – i hvert fall dersom vi snakker om videreutdanning av det slaget som gir lønnsmessig uttelling av betydning. Det er kanskje ikke en teoretisk videreutdanning på universitet eller høgskole det er størst behov for blant yrkesfaglærere, men snarere en fagskoleutdanning som gir mulighet til å utvide kompetansen i yrkesfagene man underviser i?

Teknologien utvikles nå så fort at kompetanse regnes som ferskvare i bare noen få år. Så behovet for faglig oppdatering gjelder i aller høyeste grad yrkesfaglærerne. Det kan derfor virke underlig at det ikke i større grad gis lønnsmessig uttelling for etterutdanning innen høyere yrkesfaglige utdanninger. I de fylkeskommunene som har kompetanseforhandlinger, får man normalt sett kun lønnsmessig uttelling for videreutdanning med studiepoeng fra universitet og høgskole. Dersom de to søylene skal være likeverdige, må konsekvensen bli at studiepoeng fra fagskole gir samme uttelling.

Et annet spørsmål som melder seg når fagskolene nå skal kunne tilby utdanninger på nivå 6 og 7, er hvilke tariffmessige konsekvenser dette får. Dersom det menes alvor med at yrkesfaglig høyere utdanning og universitets- og høyskoleutdanning skal være likeverdige, er det ikke da logisk at en person med en fagskoleutdanning på nivå 7 innplasseres som lektor? Og tilsvarende med nivå 6, i adjunktkode? Disse spørsmålene vil nok skape en del debatt i tiden framover.

Dette innlegget har også vært publisert i Yrke nr. 2/2025.