– Barn bør ikke kalles mobbere

– Vi har litt problemer med å bruke mobbe-begrepet for så små barn, og jeg synes det er mange gode grunner til at vi ikke bør kalle et lite barn en mobber, sier Tina Øwre. 

Hun er styrer for Guolban mánáidgárdi, en barnehage i Karasjok som har fått hjelp til å jobbe mot nettopp mobbing gjennom Læringsmiljøprosjektet.  

I Guolban er det fire avdelinger og 72 plasser.

– Alle skoler og barnehager i Karasjok har vært med i dette prosjektet i fire år, og vi har lært mye, sier Øwre. 

Det har vært høye mobbetallet i Karasjok, og de er nå på vei ned. At også barnehagene var med i anti-mobbearbeidet synes Øwre var naturlig. 

– Mobbeadferd begynner allerede i barnehagen, og derfor er det veldig nyttig å begynne allerede her hos oss. 

"Mobbeadferd", ikke "mobber"

Men i jobben mot mobbing har Øwre en kjepphest. 

– Det er de voksnes ansvar når mobbing skjer. Det sosiale regnestykket hvor de voksne tildeler barna roller, hvor en blir mobber og en mobbeoffer, det er vi ikke med på. Her hos oss skal vi lære barna gode måter å være sammen på, sier hun og fortsetter:

– Vi setter ikke slike merkelapper på barna. Ingen barn er en mobber, men de kan vise mobbeadferd. Vi ser mobbeadferd, skjeve maktforhold og fysiske konfrontasjoner i barnehagen, og det jobber vi for å få bukt med. 

Øwre mener at også skolene burde være forsiktige med å kalle et barn en mobber. 

– Man vet jo hva som skjer med en person som får et stempel som enten det ene eller andre. Det kan bli en selvoppfyllende profeti hvor barn får roller de må bære med seg i lang tid, sier hun. 

Derfor mener hun ordet heller ikke bør skrives i dokumenter som følger barnet fra barnehage til skole, eller barneskole til ungdomsskole. 

– Dersom det står i et barns papirer at det er en mobber vil det prege måten barnet blir møtt av ansatte i barnehage og skole, og føre til at det fortsetter med mobbeadferd, mener Tina Øwre. 

Hun frykter at dersom man i arbeidet mot mobbing stempler ett barn som mobber og ett barn som mobbeoffer, heller skaper grobunn for mer mobbing. 

– Ordet "mobber" brukes mindre  

Johannes Finnes, mobbeforsker og førsteamanuensis i pedagogisk psykologi mener styreren i Karasjok har et poeng. 

– Begrepene "mobber" og "offer" brukes også derfor i stadig mindre grad i Norge, sier Finnes. 

Han opplever at barnehagelærere og lærere er opptatt av at de ikke skal stemple barn. 

– Selv om barn gjør gale ting, er det rimelig å tenke at de ikke forstår rekkevidden av handlingene. Dersom voksne er tett på, kan de justere samspillet og påvirke hvilken verdi krenkende eller støttende handlinger eller utsagn får, sier Finnes.

– Dersom vi tenker at atferd handler om hvordan individer handler i en kontekst, er det uheldig at stigmatiserende begrep som "mobber" og "offer" brukes, fordi det da fort kan hefte ved barna som en varig egenskap. 

Han er enig i at det å jobbe mot mobbing blir lettere hvis man ser sammenhengen mobbingen skjer i. 

– Dersom vi snakker om mobbing som noe mer dynamisk som skjer i samspillet, vil det kunne være lettere å anerkjenne at det også skjer i barnehagen og i skolen, enn hvis vi tenker at noen er en mobber. Da er det mye mer dramatisk å snakke om mobbing.  Det vil i sin tur påvirke hva som er sannsynlig ved neste tilsvarende situasjon. Når alt kommer til alt, er vi på en evig jakt etter anerkjennelse, og vi sjekker derfor med tilbakemeldingene vi får fra omgivelsene.