Korte videoer
MEST LEST
Barna fortjener mer enn ideologiske fronter
Debatt: – Når private barnehager fratas forutsigbar finansiering, rammer det både små ideelle aktører og større kjeder.
Publisert
Sist oppdatert
Rødt-representant Hege Bae Nyholt kritiserer NHO Geneo for deres reaksjoner på den nye barnehageloven, og avviser innvendingene som ideologisk motiverte. Det er de. Men ideologi er ikke et skjellsord – det er et uttrykk for verdier. Mine verdier handler om kvalitet for barna, forutsigbarhet for ansatte og respekt for mangfoldet i barnehagesektoren.
Nyholt hevder at innstrammingene er nødvendige for å sikre at midlene faktisk kommer barna og de ansatte til gode. Det er et viktig mål. Problemet er bare at tiltakene som skal sikre dette, i praksis fører til det motsatte.
Når man slår etter en flokk, blir flere truffet
Rødt hevder å beskytte de ideelle og kommunale barnehagene. Men i praksis rammer polariseringen hele sektoren – ideelle, kommersielle og kommunale. Når private barnehager fratas forutsigbar finansiering, rammer det både små ideelle aktører og større kjeder. Det skaper uro for barnehagelærere og styrere som hver dag står i et viktig samfunnsoppdrag – og som ønsker å gi barna det beste, ikke å bli dratt inn i en politisk skyttergrav.
Hva har barna faktisk fått?
I stedet for å diskutere utbytte i isolasjon, burde vi spørre: Hva har samfunnet fått gjennom det store private innslaget i barnehagesektoren? Svaret er full barnehagedekning, høy foreldretilfredshet og betydelige besparelser for det offentlige. Ifølge Agenda Kaupang har private barnehager de siste fem årene spart det offentlige for i gjennomsnitt 4,5 milliarder kroner årlig. Foreldreundersøkelser viser at private barnehager oppnår like høy – og ofte høyere – tilfredshet enn de kommunale. Det bør derfor vekke politisk vilje til å ivareta og styrke disse aktørene, ikke svekke dem.
Når det offentlige finansierer barnehager – enten de er kommunale, ideelle eller kommersielle – må målet alltid være det samme: at pengene faktisk styrker kvaliteten i barns hverdag. Tilskuddene skal komme barna til gode gjennom nok ansatte, høy kompetanse og trygge rammer for lek, læring og utvikling. Det er dette vi må diskutere – ikke bare hvem som eier bygget, men hva som skjer innenfor veggene.
Kvalitet bygges innenfra – ikke utenfra
Jeg jobber tett på barnehager på Vestlandet. Jeg ser ansatte som hver dag skaper trygge rom for barn, som veileder, trøster og inspirerer – ofte under krevende rammevilkår. Når økonomien svekkes og retorikken skjerpes, er det barna som til syvende og sist betaler prisen – i form av færre ansatte, mindre kontinuitet og redusert rom for lek og utvikling.
Like fullt er det forskjell på rammevilkårene. Private barnehager får mindre i tilskudd, og må i økende grad håndtere skjønnspreget saksbehandling, usikre eiendomsvilkår og politisk ustabilitet. Når Rødt kaller dette for «nødvendige innstramminger», ser de bort fra virkeligheten mange barnehager står i: Over 40 prosent av de private går med underskudd. Dette er ikke et profittproblem – det er et bærekraftsproblem, som også truer kontinuitet og trygghet for barna.
Ideologi på begge sider
Ja, det er ideologi å forsvare en mangfoldig barnehagesektor der både private, kommunale og ideelle aktører samarbeider. Men det er også ideologi å redusere sektoren til et spørsmål om utbytte og eierskap. Når man overser at private barnehager har spart det offentlige for milliarder – uten å gå på bekostning av kvalitet – da er det ideologi som står i veien for fakta.
Barnehagedebatten trenger ærlighet. Men ærlighet fordrer også at vi tør snakke om konsekvensene av den retorikken vi velger. Polarisering tjener verken barna, foreldrene eller de ansatte. Hvis målet er kvalitet for barna, bør vi stå sammen om det – uavhengig av ideologisk ståsted – og anerkjenne at ulike aktører kan bidra til felles mål.
