Enighet om ny barnehagelov:
Nordtun roser PBLs rolle som vaktbikkje

Denne uka ble et flertall av partiene på Stortinget enige om ny barnehagelov.

Etter mye kritikk av det opprinnelige lovforslaget, som ble lagt fram før nyttår, er nå vesentlige deler av det endret. Nøyaktig hva politikerne er enige om vites ikke før innstillingen til Stortinget blir klar den 27. mai. 

I Private Barnehagers Landsforbund (PBL) virker de fornøyde med enigheten. 

– Dette forliket løser i seg selv ikke alle utfordringene, men er et nytt, veldig viktig skritt på veien mot et bærekraftig og forutsigbart system for styring og finansiering, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL i en pressemelding.

PBL er den største arbeidsgiverorganisasjonen for private barnehager, og de har jobbet hardt for å få gjennomslag for flere av endringene.

Et par dager før enigheten på Stortinget ble kjent, holdt kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) tale på landsmøtet til PBL.

– Jeg vil takke PBL, spesielt for bidragene inn i denne prosessen, sa Nordtun fra talerstolen.

– Dere har flinke folk i administrasjonen og stor påvirkningskraft. Det gjelder også i denne prosessen, fortsatte hun.

Underskudd og milliardgevinster

En ny lov om styring og finansiering av private barnehager har en lang forhistorie.

Den forrige kunnskapsministeren for Ap, Tonje Brenna, møtte sterk motstand fra PBL og andre private barnehageaktører da hun la fram forslag til endringer i 2022.

På den tiden hadde vekslende kunnskapsministre, også i den tidligere Solberg-regjeringen, jobbet med å få på plass endringer uten å komme i mål.

– Overskuddene i de private barnehagene gjør at vi må se på regelverket på nytt. Dagens regelverk er utdatert, sa Jan Tore Sanner i 2018, da han var kunnskapsminister for Høyre.

Bakgrunnen var flere rapporter og mediesaker som viste svært god fortjeneste for de store aktørene i barnehagesektoren. Flere barnehagemilliardærer er nå på listen over Norges rikeste personer.

– Man har tillatt at sektoren har fått utvikle seg på en måte som ikke er bra. Det mener jeg handler om politisk unnfallenhet. At man ikke har turt å gå inn og stoppe det, sa Brenna da hun som kunnskapsminister la fram forslag til enkelte endringer i 2022.

Men da var de fortsatt ikke i mål med endringer i selve finansieringssystemet for private barnehager.

– Vi er i gang med å jobbe med det, men det er ganske komplisert. Og vi må vite at vi treffer når vi endrer finansieringssystemet, sa Brenna.

Deretter har det vært flere runder med strid om hvordan systemet skal endres.

Mens en rekke private barnehager har slitt med underskudd etter enkelte innstramminger i de offentlige tilskuddene, har flere av de største konsernene hatt milliardgevinster på salg av barnehagebygg til utenlandske investorer. 

Utdanningsnytt og E24 har tidligere skrevet om hvordan en av de største private barnehageeierne har tatt ut flere hundre millioner i utbytter og flyttet en milliard kroner til et Sveits-eid selskap.  Norske barnehager betaler nå rundt en milliard kroner i husleie til selskaper eid fra utlandet.

Massiv motstand i 2023

Høsten 2023 la Kari Nessa Nordtun fram sitt første forslag til omfattende endringer i barnehageloven, noe som møtte massiv kritikk fra den private barnehagesektoren. Den gang ønsket regjeringen blant annet å gi kommunene langt mer innflytelse over finansieringen av private barnehager.

– Blir de mest ytterliggående forslagene realisert, vil det sette utviklingen i barnehagesektoren flere tiår tilbake i tid, sa Jørn-Tommy Schjelderup i PBL i en pressemelding.

De satte i gang en stor kampanje rettet mot høringen, hvor de utarbeidet en mal private barnehageeiere og andre kunne bruke til å sende inn høringssvar som protesterte mot lovendringen.

Kampanjen førte til rekordmange høringssvar inn til Kunnskapsdepartementet, hvor flere av de over 3500 svarene var nær identiske basert på malen fra PBL.

Utdanningsnytt avdekket også at en rekke tilsvarende kritiske høringssvar fra kommunene var basert på en ferdig utformet protestmal som var skrevet av Jan Tore Sanner, den tidligere kunnskapsministeren fra Høyre.

Endret etter kritikk

De gjentatte stridigheten om en ny finanseringsordning, førte til at samtlige partier på Stortinget før sommeren i fjor ble enige om å forsøke å lande en tverrpolitisk enighet om nytt lovverk. SV, Rødt, FrP og MDG gikk etter hvert ut av forhandlingene.

I november ble det klart at de resterende partiene var enige om en barnehageavtale som basis for en ny lov om finansiering og styring av private barnehager. Den enigheten var i stor grad å videreføre dagens regelverk, med enkelte mindre endringer.

Men da regjeringen, basert på denne avtalen, la fram forslag til lovendringer før nyttår, møtte også dette sterk motbør fra PBL og andre private barnehageaktører. Også Utdanningsdirektoratet fryktet klagestorm med de foreslåtte endringene.

– Vi mener at det på helt vesentlige punkter er et misforhold mellom målsettingene i barnehageavtalen og forslagene i høringen. Dette er det vår plikt å påpeke, sa styreleder i PBL, Eirik Husby, da de leverte sitt høringssvar.

I løpet av høringsrunden kom det inn over 700 høringssvar, langt de fleste av dem fra private barnehager som var kritiske til mange av forslagene.

Flere av de opprinnelige forslagene er nå skrotet i det som ligger til behandling i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Denne uka ble det kjent at det var enighet blant et flertall av partiene i komiteen som skal sende innstillingen til ny barnehagelov til avstemning i Stortinget i juni.

– Lærepenge for regjeringen

Kari-Anne Jønnes fra Høyre mener at de sammen med Venstre og KrF har fått fullt gjennomslag i denne saken.

– Vi har sikret foreldrenes valgfrihet, og vi har sikret dekning av pensjon. Vi har også sikret fortsatt likebehandling av private og offentlige barnehager, sa hun til NTB da enigheten ble kjent.

Abid Raja i Venstre mener forliket er et nederlag for Arbeiderpartiet fordi den loven regjeringen la fram i utgangspunktet, var helt annerledes.

– Tonje Brenna la fram noe som gikk i strupen på de private barnehagene. Det ville fratatt foreldrene valgfrihet og blitt slutten på de private barnehagene. Nå er det ingenting av det som står igjen, sa han til NTB og la til:

– Dette burde være en lærepenge for regjeringen, at private barnehager bidrar på vesentlig vis i samfunnet. Dette er et solid nederlag for regjeringen.

Det er Arbeiderpartiets Elise Waagen uenig i.

– Da vi i Ap og Sp tok initiativ til disse samtalene for et år siden, var det fordi vi så at det var en uholdbar situasjon med høyt konfliktnivå og skyttergravsretorikk. Jeg mener vi nå har klart å legge dette bak oss for å fokusere på hva som er best for ungene, sa hun til NTB.

– En vaktbikkje

Flere av stridstemaene i en ny finansieringsordning, som pensjonstilskudd og eiendomstilskudd, skal avklares nærmere i videre arbeid med forskrifter. Det er derfor ennå ikke helt klart hvordan tilskuddene blir.

– Men PBL oppfatter at bestillingene fra stortingsflertallet nå er veldig tydelige. Derfor er dette absolutt et nytt skritt i riktig retning, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL i en pressemelding.

Under sitt besøk på landsmøtet til PBL tirsdag denne uken, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun at PBL har fungert «på en måte som en vaktbikkje».

– Det er ikke gitt at alt av informasjon partiene sitter med er den riktige. Det må kunne opplyses fra flere sider, og der var PBL veldig viktig for å få en ordning som treffer best mulig, sa Nordtun, før hun ble spurt fra scenen om hvor mye innspillene fra forskjellige aktører som PBL, KS og Utdanningsforbundet har betydd.

– Hvis det ligger noe feil i tallmaterialet, må man føre dokumentasjon på hvorfor man skal mene noe annet. Den brytningen er veldig viktig for å få fram mest mulig opplyst saksgrunnlag, sa hun før hun la til at man ikke kan bli enige om alle tall og fakta i et slikt arbeid.

– Men jeg har opplevd fra alle sider at det er har vært et ønske om å bidra til å opplyse saken til beste for resultatet, sa Nordtun.