© Utdanningsnytt
Korte videoer
MEST LEST
Høy strykprosent på lærer-eksamen:
Måtte få hjelp av jurister for å bestå
Eirin Wold Alternes (23) har dysleksi og måtte få hjelp fra jurister for å ta nasjonal deleksamen i matte muntlig. Hun mener flere bør få vite om muligheten til tilpasning.
– Jeg vet om flere i kullet mitt som hadde blitt fantastiske lærere, men som har strøket flere ganger. De kommer kanskje aldri i mål. Det gjør meg opprørt, sier lærerstudent Eirin Wold Alternes (23).
Alternes går tredjeåret ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), grunnskolelærerutdanningen 1.-7, og har allerede jobbet flere år som lærervikar.
– Jeg er ikke dårlig i matte.
Hun kom inn på lærerstudiet før mattekravet ble senket, og hadde 5 i faget fra videregående. Likevel strøk hun på nasjonal deleksamen i matematikk.
– Jeg følte det var mer som en norskprøve. Selv når du kommer fram til riktig svar, får du ikke nødvendigvis poeng. Det handler mer om hvordan du skriver det. For en med dysleksi er det vanskelig å treffe på alle fagbegrepene og formuleringene sensorene vil ha.
Omstridt prøve
Nasjonal deleksamen i matematikk ble innført i 2019. For studenter på Grunnskolelærerutdanningen 1.-7. (GLU 1.-7.) er prøven obligatorisk. Klarer du ikke å bestå på tre ordinære forsøk (med mulighet for å søke om et fjerde), får du ikke bli lærer. På Grunnskolelærerutdanningen 5.-10. er det kun studentene som har valgt faget matematikk, som må opp til eksamen.
Prøven har siden oppstarten vært omstridt, og hatt en skyhøy strykprosent over flere år. Noen mener mattetesten sikrer kvaliteten på lærerutdanningen, andre at kravet er for strengt og ekskluderer dyktige framtidige lærere.
I 2024 strøk 35 prosent av alle studenter ved grunnskolelærerutdanningen (GLU) 1.–7.-trinn nasjonalt, ifølge Nokut.
TEST DEG SELV: Her er eksamen lærerstudentene stryker på - klarer du oppgavene?
Har dysleksi
På grunn av dysleksi-diagnosen fikk Alternes en halvtime ekstra på eksamenen. Men det var ikke nok. Etter å ha strøket én gang skriftlig, tok hun ikke sjansen på å prøve igjen.
– Det er ikke lesingen som er problemet, det er mengden tekst og hvor utydelige oppgavene er.
Hun ønsket å få tatt eksamenen muntlig – men det skulle vise seg å bli en lang kamp for å få igjennom.
Etter flere e-poster som gikk både til Nokut, eksamenskontoret og lærerstedet, fikk hun til slutt gjennomslag. Det tok over et halvt år med e-postlogistikk, og krevde støtte fra to professorer, Dysleksi Norge og deres jurister.
– Men jeg kunne aldri klart det uten støtte fra mine professorer ved USN. Jeg fikk høre at det aldri var blitt gjort før.
Hun fikk innvilget muntlig eksamen én uke før eksamensdatoen, og var svært spent. Sensorene hadde aldri gjennomført prøven muntlig før.
– Jeg hadde puls på 120 og ante ikke hva jeg gikk til. Jeg snakket meg gjennom hele eksamenssettet i to og en halv time. Det var ekstremt intenst, men jeg fikk D og var kjempefornøyd. Jeg hadde aldri bestått skriftlig, mener hun.
Kan få lærerdrømmen knust
Utdanningsnytt har tidligere skrevet om Miriam Joy Elder. Etter fem år på master, har hun brukt opp alle forsøkene sine på å ta den obligatoriske matte-eksamenen som hun trenger for å bli småskolelærer.
Nå henger fem år med studier i en tynn tråd. Kun svaret på en klage kan redde lærerdrømmen.
– Jeg tror jeg også denne gangen kun er ett poeng unna å bestå, skriver hun i en e-post.
Uten bestått eksamen mister hun både bachelor- og mastergrad.
I motsetning til Eirin Wold Alternes, har hun fått diagnosen dyskalkuli. En lærevanske som sammenlignes med dysleksi, men som gjelder tall.
Elder er halvt norsk, men har vokst opp i USA. I Norge har hun fått B i to andre matematikkfag – blant annet på en muntlig eksamen. Hun mener dette viser at hun er i stand til å både forstå og forklare matematikk. Men hun må jobbe dobbelt så hardt som med de andre fagene.
Dyskalkuli-diagnosen gjorde at hun fikk en halvtime ekstra på å svare på eksamenen. Men Miriam føler ikke det har hjulpet.
– Jeg har sett gjennom besvarelsene mine, og feilene er ofte småting. For eksempel fikk jeg null poeng på en oppgave fordi jeg skrev "alle tall" i stedet for "alle hele tall”. Det er ofte svært få feil i selve matten.
Elder har aldri blitt forespeilet at hun kunne ta eksamenen muntlig.
– Leker med fremtiden til folk
Alternes kjenner flere som ikke har bestått eksamenen, og ønsker å informere studenter om at det er mulig å få gjennomført muntlig eksamen – iallfall hvis man har dysleksi.
Men det er langt flere som sliter med eksamensformen.
– Det er folk på kullet mitt som fortsatt ikke har klart det. Noen av dem kommer til å bli utrolig gode lærere. Vi har ikke råd til å miste dem.
Hun refser prøveformen slik den er i dag, og mener den tar alt fokus i matematikkfaget.
– Det er et så enormt fokus på å bestå denne eksamenen at alt annet havner i bakgrunnen. Hele det halvåret handlet bare om å komme gjennom deleksamen. Jeg føler ikke vi lærte så mye om å faktisk bli gode mattelærere, sier hun.
Hun mener prøven ikke kan forsvares slik den er i dag.
– Det provoserer meg at mattekravet for å komme inn på lærerutdanningen ble senket. Unge folk får håp om at de kan bli lærere – og så kommer denne prøven i fleisen et par år inn i studiet, sier hun.
– De leker med fremtiden til folk. De kaster rett og slett bort tiden til folk.
Hun mener prøven uansett ikke måler hvor flink du er i klasserommet.
– Det verste er at prøven nesten ikke ligner på det vi møter i barneskolen. Jeg har jobbet som vikar i mange år og kjenner hverdagen i skolen godt. Denne prøven har veldig lite med det vi møter i klasserommet å gjøre.
Vil ikke senke kravene
I fjor åpnet regjeringen opp for å gi dispensasjon fra karakterkravet i matematikk for opptak til grunnskolelærerutdanningene. Begrunnelsen var at de ønsket å sikre flere motiverte studenter.
– Så selv om karakterkravene for opptaket er tatt ut, betyr det ikke at vi har redusert kravene til hva lærerstudentene skal kunne når de er ferdige, sa Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) til Utdanningsnytt tidligere i vinter.
Hun tror ikke løsningen er å senke kravet i selve utdanningsløpet.
– Vi skal ha god undervisning og oppfølging i alle fag, og høye ambisjoner for lærerne våre. Jeg tror ikke løsningen er å senke kravene til hva studentene skal kunne.
Likevel har regjeringen sagt de skal evaluere ordningen med nasjonal deleksamen. Men har ikke kommet med noen dato for når dette arbeidet skal være klart.
