Nyutdanna lektorer koster storbyene 90 millioner mer

– Det er veldig bra med masterutdannede lærere, men Ap-regjeringen lar kommunene ta hele regningen. Dette er krevende å håndtere, sier Høyres utdanningsbyråder i Oslo, Bergen og Trondheim i en felles uttalelse.

De viser til at nyutdanna lektorer har en betydelig høyere startlønn, cirka 65-80.000 kroner mer enn hva lærere hadde før utdanningen ble en femårig masterutdanning.  

• Bergen: I 2023 ansatte kommunen 144 nye lærere. I 2024 ble det ansatt ytterligere 92. Den økte kostnaden utgjør om lag 20,5 millioner kroner i 2024.

• Trondheim: I 2022 og 2023 ble det ansatt henholdsvis 91 og 88 nyutdannede lærere. Noe som gir over 15 millioner kroner i merkostnad på to år. Fra 2022 til 2024 har det akkumulert seg til at Trondheims kostnader er om lag 27 millioner kroner høyere enn tidligere.

• Oslo: Oslo kommune bruker om lag 16 millioner kroner ekstra hvert år. Fra 2022 til 2024 har det akkumulert seg til at Oslos kostnader er om lag 48 millioner kroner høyere enn tidligere. 

Byrådene skriver at de tre byene til sammen har fått økte kostnader på godt over 90 millioner kroner siden siden de første masterutdannede lærerne ble uteksaminert våren 2022.

Deres håp var at regjeringen skulle legge penger til å lønne lektorer inn i revidert nasjonalbudsjett. 

Men lektorer og lærere nevnes ikke i budsjettet. Imidlertid foreslår regjeringen at kommunene skal få over 4 milliarder mer til neste år. 

Så da er de kanskje fornøyde? 

– En dråpe i havet

– Det er bra at regjeringen varsler økte inntekter til kommunene, men det er langt fra sikkert at Oslo faktisk får mer penger å bruke på skole. De økte inntektene skal dekke mange utgifter – blant annet skal det dekke kostnadene knytta til flere innbyggere som trenger stadig mer spesialiserte tjenester fra kommunene. Og etter at regjeringen endret inntektssystemet, kommer storbyene vesentlig dårligere ut. Det gjelder fortsatt, selv etter Senterpartiets exit, sier utdanningsbyråd i Oslo, Julie Remen Midtgarden (H). 

– Med mer penger fra staten, vil byrådet prioritere å bruke mer på skole?

– En sterk Osloskole er byrådets viktigste prioritet. Derfor styrket vi skoleøkonomien med over 100 millioner kroner i vårt første budsjettforslag, og satser tungt på å forebygge ungt utenforskap og styrke de grunnleggende ferdighetene, sier Midtgarden. 

– Men regjeringens «satsing» er en dråpe i havet for storbyer. Oslo taper rundt 600 millioner kroner i året på regjeringens omlegging av inntektssystemet. Selv med noe mer inntekter neste år, er vi fortsatt flere hundre millioner bak det nivået vi ville hatt uten omleggingen av inntektssystemet. Da sier det seg selv at regjeringen ikke gir drahjelp til storbyer som vil satse på skole.

Høyres masterplan

Masterutdanning for lærere ble innført av Solberg-regjeringen. Endringen tredde i kraft høsten 2017. Våren 2022 ble de første master-lektorene uteksaminert. 

I fjor høst skrev Utdanningsnytt om rektor ved Korsvoll skole, Svein Søvde, som etterlyste mer lønnsmidler i sine budsjetter for å kunne ansette dem. 

Søvde fortalte at når de får budsjetter fra Oslo kommune, dekker de kun lønn opp til adjunkt med tillegg. Dette er også en fem års utdanning, men uten masterkrav og lærere med denne utdannelsen ligger lavere i lønn.  

– Nå må vi kutte på andre ting i budsjettet, som innkjøp. Det er på høy tid at kommunen spytter inn mer midler, sa Søvde, til Nordre Aker Budstikke.

Også den gangen pekte utdanningsbyråd i Oslo, Julie Remen Midtgarden, på manglende finansering fra staten. 

Utdanningsnytt har spurt l Midtgarden om hvorfor ikke hennes eget moderparti innførte en kompensasjonsordning allerede den gangen masterutdanningen ble til?

Til det svarer hun: 

– Det var et stort og viktig løfte jeg er glad for at ble gjennomført for skole-Norge og våre elevers læring. Så bidro Solberg-regjeringen på det tidspunktet med midler til både økt lærertetthet og et historisk lærerløft gjennom økt etter- og videreutdanning, men det ville ikke gitt mening å kompensere for økt lønn før de masterutdannede lærerne faktisk var ferdig utdannet og begynte i skolen. Det er først siden 2021 disse økte kostnadene har slått inn, og det må den sittende regjeringen ta ansvar for å håndtere. 

– Vil prioritere skole høyt

– Hvis Høyre får regjeringsmakten i 2025, vil dere kompensere kommunene for økte kostnader med høyere kompetanse blant ansatte? 

– Jeg er trygg på at Høyre i regjering, som sist, vil prioritere skole høyt. Jeg kommer til å være tydelig overfor en ny Høyre-regjering om at kommunene trenger støtte for å håndtere den store veksten i antall barn med særlige behov, økte kostnader til lærere, og krevende nasjonale normer og krav som begrenser oss i trangere tider. 

– Frykter du at skolene velger ansatte uten mastergrad i stedet for ansatte med litt lavere utdanning, på grunn av kostnadene det medfører å ansette en lektor? 

– Skoler må følge kvalifikasjonsprinsippet, og ansette den kandidaten som er best kvalifisert. Jeg er opptatt av at vi skal ha god nok skoleøkonomi til å rekruttere og beholde de beste lærerne. De økte kostnadene som følge av den nasjonale endringen utfordrer dette, svarer Midtgarden.